Oppsummering!

Blir lite tid til blogging for tiden, har liksom litt annet å konsentrere meg om/kose meg med. Hehe...

Men hvertfall, legekontroller og sykehusbesøk (dia. poliklinikken).
Siste hba1c viser 6,6, så jeg skal vel si meg fornøyd med det. Legen lurte veldig på hvordan det gikk med meg etter fødsel, da det er lit tyngre å være diabetiker i tillegg til nybakt mamma. Det går litt opp og ned... Har hatt mye lave blodsukker i det siste, mer enn vanlig faktisk. Merker fortsatt ikke at følingene kommer snikende (de trodde kanskje at det ville snu etter fødsel), men har oppdaget at jeg innimellom blir uvanlig bekymret for Julie...har så målt blodsukkeret og funnet ut at det er på 2 tallet. Så kanskje jeg kan bruke det som en indikasjon, bare synd den ikke kommer hver gang.

Men det går forsåvidt greit. Har laget en regel om å spise etter hver amming. Da slipper jeg både høye og lave blodsukker. Har hatt et par skumle episoder den siste tiden, men med god hjelp fra verdens beste mann, så ordner alt seg! ♥

Har også fått ettersendt papirene fra fødselen. Leste den nøye, med tårer i øynene. Har egentlig ikke visst hvorfor det ble keisersnitt, tok det som en selvfølge at det var fordi ting gikk sakte fremover og fordi Julie lå med beina ned. Men neida... I fødselsrapporten står det "mortal CTG" (CTG er en maskin som måler hjertelyd og fosteraktivitet - mortal er dødelig). Er evig takknemlig for personalet på føden på Haukeland sine raske avgjørelser. Ser nå hvorfor de fikk så dårlig tid. En ser ikke alt og skjønner ikke alt når en ligger der liksom...

Julie blir 10 uker i morgen, tiden raser avgårde. Om knappe 2 måneder flytter vi inn i nytt hus... Tiden kommer til å gå kjempefort.
Som en venninne av meg sa; "Blunk litt hardt...og plutselig feirer dere  1 års dag".
Ta vare på hverandre, nyt de små øyeblikkene! ♥

Hektisk diabetes-/babyliv!

Godt nytt år!! ♥

Joda, neida... Det går nå bra, tilslutt. Ehe...
Sulten unge, blodsukker i kjeller'n og hormoner som løper løpsk i kroppen.

Har slitt litt en stund, med lavt blodsukker, høyt blodsukker (av åpenbare grunner ettersom jeg glemte insulinen når jeg skulle amme OG spise). Ammetåke og behov for medisiner er vel ikke akkurat en god kombinasjon. Hehe... Men vi klarer oss. Våkenetter med konstant mating av det lille monsteret, skaper stress hos meg og lavt blodsukker. Så ikke uvanlig at både jeg og Julie sitter i sofa'n og skriker. Sjarmerende...

Det blir veldig spennende å se hvordan langtidsblodsukkeret er på neste kontroll på sykehuset, 3.februar. Det er garantert ikke like fint som før fødsel.

Jah... Ting kommer vel i en rutine etterhvert. Jeg koser meg hvertfall som mamma, selv om det helt klart har vært en helomvending i livet vårt.

Og ja... Ang. infeksjonsprøvene. Har tatt nye hos fastlegen, de kunne ikke finne noe spesielt. Så feberen og de "rare" prøvesvarene før fødsel er ennå et mysterium. Jeg føler meg hvertfall noenlunde frisk nå.

Ellers vil jeg benytte sjansen til å takke Dr Real, jordmor Kjersti og jordmor Beate på fødeavdelingen på KK (Haukeland) for en fantastisk innsats!!! ♥

Ble et litt rotete blogginnlegg dette her, fra en ganske rotete, "nybakt" mamma!
Jeez... Snart 5 uker siden alt.

Bilde av Julie 8 dager gammel, tatt av Jannice Bårtvedt

Julie Madeleine er født!!

Jeg ble innlagt til observasjon på KK sist søndag, den 18. pga. tiltagende kvalme, oppkast og magesmerter. Ble væsket opp iløpet av dagen og natta. Hadde litt feber og forhøyede infeksjonsprøver, men var i fin form på mandag og ble da skrevet ut med en resept kvalmestillende.

Våknet opp tirsdag, tok kvalmestillende forebyggende. Spiste og gikk i dusjen. Skulle på lunsj med noen andre gravide og ville være i god form og se litt ok ut... Men når jeg kom ut av dusjen var kvalmen et faktum, og jeg gikk og la meg igjen. Hadde fortsatt et håp om å komme meg innover til by'n...

Kvalmen roet seg ikke, og magesmertene kom snikende. Ikkeno mensmurringer eller noe, bare vondt. Ringte da vakthavende jordmor på KK og spurte om råd. Hun ba meg komme opp igjen snarest, med tanke på at jeg ble skrevet ut dagen før. Jeg dro med meg trillebagen, for jeg ble jo sikkert innlagt igjen... Mannen min kjørte meg opp og dro tilbake på jobb.

Etter innleggelse, CTG osv. kunne de ikke finne noe galt. Dette måtte jo være vanlig omgangssyke....?? NEI!! Ved omganssyke renner det andre veien også sa jeg bestemt, og det er IKKE sånn vondt i magen. Jeg ble informert om mulig induksjon/ignagsettelse dagen etterpå ettersom jeg var så fysisk sliten. Det var jo bare 9 dager til opprinnelig ignagsettelsesdato...

Det ble kveld, og Jan kom opp. Jeg vrei meg i smerter og kvalme. Favorittlegen min hadde kommet på vakt!! ♥ Dr. Real ♥ - Fikk en sterkere kvamlestillende (som ga null effekt) og en sterk smertestillende. Han kostanterte ifølge smertene at det var mulig blindtarmbetennelse. Og ved undersøkelse viste det seg at riene hadde startet. Han tok også UL for å forvisse seg om at det ikke var morkaka som hadde løsnet. Magesmertene mine viste seg å være rier - fødselen hadde vel egentlig startet.
Det ble satt inn en slags ballong for å "åpne" og jeg ble satt på en dugelig blanding antibiotika. Dette skjedde i 20.30 tiden...

Klokken 22 fikk jeg plass på føden, og klokken 22.30 tok de vannet og gjorde et forsøk på å snu Julie inni magen, fordi hun lå i seteleie, uten noe særlig hell - "Er det noen som kan snu henne, så er det Dr. Real!".
Var ganske bekymret, når det var 4 leger som reiv og slet i veslejenta vår... Ikke var det noe særlig behagelig heller.
Så la inn kateter (som jeg faktisk spurte om selv, ville ikke risikere å tisse på meg da gitt) og epidural (pga. seteleie). Showet var igang!! De prøvde å sette en sensor på rumpa hennes, for å overvåke hjerterytmen, men de kom ikke til. Men etter mye om og men fikk de satt den på helen hennes. Fant da ut at hun er kilen under beina. Hehe...

Det var en hard natt, men jeg klarte meg fint uten noe særlig banning og skriking...takket være epiduralen, og verdens beste mann.
Fikk masse drypp for å få igang riene ortentlig, men det bare stresset Julie, så fikk ikke den beste effekten.

Klokken 11 den 21. ble jeg undersøkt, og det viste seg at det var lite fremgang etter så lang tid, bare 7 cm. Det var nå klart at det måtte gjøres et hastekeisersnitt. Inn på operasjonsstua, og klokken 11.29 var lille Julie Madeleine ute etter masse draging og sliting - hun satt fast i magemusklene mine (!!!). Reaksjonen min var tårer og glede, endelig var jenta vår ute. Mannen min løp etter henne ut på et annet rom, mens jeg ble sydd igjen. Så bar det opp op oppvåkningen for min del, mens Jan og Julie fikk litt tid sammen + at det ble gjort endel undersøkelser av henne og tatt endel blodprøver.

Jeg hadde ingen blindtarmbetennelse, men det er fortsatt uvisst hva som gjorde at infeksjonprøvene var så høye...

Jeg er evig takknemlig for at Dr. Real tok meg på alvor, og at både Julie og jeg er ok nå. Skal ned iløpet av kort tid å ta nye infeksjonsprøver...men må vente til operasjonssåret er grodd.

Diabetesen klarte både fødsel og keisersnitt ganske bra. Ved hjelp av glukose-/insulindrypp holdt blodsukkeret seg veldig stabilt. Nå som jeg ammer, så er blodsukkeret ganske lavt, og jeg klarer meg NESTEN uten insulin.

♥ Lille Julie Madeleine, ca. 1 time gammel. På besøk hos meg mens jeg ligger på oppvåkningen. 2590 gram - 47 centimeter langog 34 cm rundt hodet.
Akkurat perfekt! ♥

Rehydrerimg!

Etter oppkast hver morgen i ei uke, ble det en tur på føden i går formiddag. Dette fordi jeg ofte ikke har fått i meg hverken vått eller tørt før i middagstid. Det er ikke så bra... Og det er heller ikke så behagelig å kaste opp galle og magesyre.
Men det vanlige spørsmålet er; "Er du sikker på at det ikke er diabetesrelatert (LES: syreforgiftning). Altså, med en hba1c på ca. 6, og et gjennomsnittlig blodsukker på 4,9 det siste døgnet, så sier det seg selv; "Ja, jeg er sikker på at det ikke er diabetesrelatert!". Ingen kvalmestillende hadde noen fungsjon på meg i går. Ble ganske bekymret. Tenkte faktisk på å ta vannet på meg selv, bare for å bli "kvitt problemet". Men gikk ikke så langt altså. Når sant skal sies, så haaaater jeg å kaste opp. Jeg vil heller dø enn å brekke meg...

Men etter høyeste dose av det sterkeste kvalmestillende (som brukte sin tid på å fungere), 1 liter glukose og 1 liter eletrolytter og en deilig dusj, sovnet jeg tilslutt klokka ett natt til i dag, og sov helt til den morsomme bioingeniøren slo på taklyset kvart på åtte - <<BITCH!!>>
Ble skrevet ut i dag, da de ikke kunne finne noe galt med hverken meg eller snuppa... Bra er jo det. Godt å bli tatt på alvor, og tatt så godt vare på.

Opp igjen på ny kontroll på torsdag... Note to self; "Husk matpakke!"

Baby, baby...

Ny kontroll i dag - igjen!
Gikk greit hos jordmor og endokrinolog (diabetes-spesialist), hba1c på 6,4 på blodprøven tatt på torsdag.
Så var det kontroll hos gynekolog. Pga. såpass sprikende vekstkontroller i det siste, valgte han ikke å gjøre enda en for å skape mer forvirring. Han kontrollerte derimot fostervann-mengden og aktivitet. Noe som var veldig tilfredsstillende.
Så var det klart for andre undersøkelser, som viste seg at fødselen kan være like rundt hjørnet... Full modning, og 1-1,5 cm åpning. Yikes!! Så i kveld så sitter jeg her, med kynnere ut av en annen verden (har aldri hatt det før, annet enn når jeg har kjørt bil) og ser på magen hoppe fra side til side - helt tydelig ommøblering inni der. Noe jeg har sagt til henne at er unødvendig, med tanke på at hun snart skal flytte ut. Hehe...

På fredag skal jeg på nok en kontroll av morkake og navlestreng, for å forsikre legene om at alt er som det skal med næringsopptaket til frøkna. Er alt som det skal, lar de ting gå av seg selv... Hvis ikke så får hun hjelp til å komme ut. Mye tyder hvertfall på at dette er ei frøken som vil ut i desember!

Bilde tatt ovenifra - egg med bein!

Ja, forresten... I morgen går jeg fra å være sykemeldt til å ha svangerskapspermisjon.

Kontroller, kontroller, kontroller...

Kontroll i går, kontroll i dag. Jadda... Bgynnner vel å få betalt ned underskuddet til Haukeland, etter alt vi betaler i parkering der oppe. Hehe...

Anyways... Både jeg og velse Julie har det forsåvidt ganske bra. Det viser seg at hun har stagnert litt i veksten, så skal på litt ekstra kontroller pga. det, hun veier nå 2859 gram, så hun er ikke liten. Og ifølge gynekologen som tok ultralyd så ser hun ut til å trives + at både morkake og navlestreng er iorden. Jeg prøver å ikke tenke så mye på det, og bekymre meg unødig...noe jeg egentlig er altfor flink til. Men prøver heller å forberede meg på at jeg snart skal bli mamma...noe som er knappe 3 uker til.
Regner med at jeg får vite mer om hva som skjer fremover på kontrollen på  førstkommende tirsdag.

Minner meg faktisk på at jeg helt glemte å spørre hva siste hba1c måling var på i dag. Tok nye prøver i går. Jaja... Får spørre på tirsdag.

Eller går vel livet sin vante gang her, intet annet nytt å melde.

Høygravid - og sånn...

Da er jeg offisielt høygravid, noe en tydeligvis er når en har bare 40 dager igjen. Og jeg har nå bare 37 dager igjen. Hadde det ikke vært for at jeg per nå er utstyrt med tannregulering, hadde jeg tatt opp min gamle uvane...neglebiting!! Det er en tid i møte med skrekkblandet fryd. :o))

Har siden sist vært på vekstestimering, og i uke 34+3 veide frøkna 2687 gram ifølge målene...som jeg ikke vet helt om jeg skal stole på, men hvis det stemmer er hun ca. 9% over normalvekt, noe som er ganske akseptabelt. Blodtrykk osv. var fint.
Legen tok meg av de blodtrykkmedisinene jeg i mange år har brukt (pga. høy blodtrykk i familien og for å unngå at trykket sliter på nyrene), dette fordi at de vil ha høyest mulig trykk i navlestreng og morkake. Så lenge blodtrykket er akseptabelt, og undertrykket ikke øker (symptom på svangerskapsforgiftning), så er det ingen fare for hverken meg eller babyen.

Ny hba1c på neste kontroll, men den kontinuerlige måleren min viser et gjennomsnitt på 6,3 de siste 14 dagene...så det er vel ikke så langt unna sannheten hvor hba1c'en ligger.

Insulinbehovet har siden i sommer økt kraftig, fra 16 enheter langtidsvirkende (Lantus) morgen og kveld, til 25 enheter. Og fra 6-10 enheter hurtigvirkende (Humalog) ved måltid, til 15-20 enheter. Vet ikke om jeg har skrevet det før, men i slutten av svangerskapet så utskiller livmoren et hormon som hemmer virkningen av insulin. Dette går selvfølgelig over etter fødsel, og en vil som regel gå ned til under 80% av insulinbehovet en hadde før en ble gravid. Mange vil også klare seg helt uten/med minimal mengde insulin en stund, hvis de klarer å fullamme.

Har forresten rundet 35 fullgåtte uker i dag, 28.11.11 - bare 5 uker (og 2 dager) igjen! Hvis hun ikke finner ut at hun vil komme ut før, så blir jeg satt igang den 4. eller 5.januar. Fordelen med å være diabetiker er jo at en slipper overtiden.

Var også på julebord med jobben i går, koselig men slitsomt. Spiste julemiddag og riskrem for første gang i år. Smakte kjempegodt, og blodsukkeret klarte det veldig fint. Kanskje fordi jeg ikke drakk noe alkohol...?
Vel... Uansett, jeg bestilte meg en Cola Zero. Kelneren bekreftet dette med; "En Zero til deg!". Hun kom derimot med en vanlig Cola. Spurte pent (som jeg så mange ganger har gjort før), om jeg kunne være så snill å få bytte den i en Zero, siden det var det jeg hadde bestilt. Kelneren svarte så fint med et dypt sukk og himlet med øynene... Koselig! Og deeeeer forsvant tipsen hennes... Hun fikk knappe 60,- kroner på en regning på 6000,-. Ser liksom ikke behovet for å stadig vekk måtte forklare mitt behov for en sukkerfri brus fremfor en sukret. Ikke min skyld at trenden for tiden er sukkefri...if you know what I mean. SUKK!

Har pyntet til advent i dag også, eler dvs. teknisk sett i går ettersom klokka er over ett på natta. Koselig, nå som været ikke helt samstemmer med årstiden her på vestlandet. Stiv til stek kuling, 10 varmegrader og regn. VIL HA SNØ!!! Ble en smule koseligere når julegardinene kom opp, staken kom i vinduet og advents-staken ble fin og lilla på stuebordet.